Fysisk aktivitet som medisin
Det er snart 7 år siden nevrologen så Hanne Flaat inn i øynene og fortalte at nummenheten i halve ansiktet, den trege venstrehånda og krampene i den venstre foten hennes skyldtes Parkinsons sykdom.
Trond Hjelmseth, daglig leder i Malmo Sport, og Hanne Flaat.
- Det var tidenes dårligste julegave, sier Hanne. - Jeg ble overmannet av katastrofetanker. Kan jeg fortsette å bo hjemme? Kan jeg kjøre bil? Klarer jeg å ta meg av ungene mine? Kan vi gjennomføre konfirmasjonen til våren?
Selv om Hanne på mange måter var glad for å ha fått en diagnose som forklarte hvorfor kroppen ikke lenger spilte på lag med henne, gikk hun rett i kjelleren. Verken covid-pandemien som kom noen måneder etter eller endringer i familiesituasjonen bidro til å gjøre situasjonen enklere. Det var først da Rune Vethe, som Hanne ble kjent med gjennom et nettverk for personer med Parkinson, introduserte henne for parkinsonspesifikk boksing, at det løsnet.
- Jeg har ikke ord for hvor viktig det var at Rune så meg og skjønte at boksingen kunne hjelpe meg, sier Hanne. - Han fikk meg til å skjønne hvor tungt jeg hadde hatt det, men også at alt ikke ser mørkt ut selv om man har fått Parkinson.
Boksingen ble vendepunktet Hanne trengte. Hun fikk tilbake lysten til å bruke kroppen sin mer aktivt igjen. Det har åpnet mange dører for henne.
Opp på sykkelsetet
Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som fører til at kroppen gradvis mister evnen til å bevege seg normalt. Det fører blant annet til trege bevegelser, stive muskler og skjelving. Sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person, og det finnes ingen kur. Derimot fins det ulike behandlinger for å lindre symptomene, og all forskning viser at trening og fysisk aktivitet - gjerne med høy intensitet - har positiv effekt.
Det tok ikke lang tid før Hanne begynte å merke de positive effektene av at hun var mer fysisk aktiv igjen. Da venner i parkinsonmiljøet skrøt av hvor godt det gjorde dem å sykle, kjøpte hun seg en sykkelrulle og en brukt sykkel på finn.no og begynte å sykle hjemme i garasjen.
Hun startet forsiktig med én økt. Så en til. I løpet av de seks neste månedene syklet hun 5000 kilometer; noe som tilsvarer distansen fra Namsos til midt i Sahara-ørkenen i Algerie.
- Men det begynte ikke med 5000 kilometer, sier hun. - Det begynte med at jeg bestemte meg for å prøve. Det tok ikke lang tid før jeg kjente at jeg ble sterkere og at formen ble bedre.
Hanne trener ikke for å bli best. Hun trener for å bevare det hun har. For å fungere best mulig i hverdagen. For å være mamma. For å stå i jobb.
- Forskjellen på hvordan jeg har det nå kontra hvordan jeg hadde det før jeg tok opp treningen, er som dag og natt - både fysisk og psykisk, sier hun.
Hanne i sitt ess - på sykkelsetet i Spania.
Sykler verden rundt
I dag starter hun ofte dagen med en økt sammen med venner og bekjente i den digitale sykkelklubben ZWAP (Zwifters Against Parkinsons). Medlemmene, som kommer fra hele verden, sykler sammen, heier på hverandre og deler erfaringer.
- Det er like bra for kroppen som for hodet, sier hun. - Fellesskapet betyr enormt mye for meg.
Fellesskapet er ikke bare digitalt. De har både syklet fra Bodø til Tromsø og Portugal på langs. Om noen måneder setter Hanne kursen for vestkysten i USA, hvor hun skal sykle de 3422 kilometerne fra Seattle til Phoenix sammen med andre medlemmer i ZWAP. Målet for sykkelturen er World Parkinson's Congress.
I forbindelse med turen fra Seattle til Phoenix, som går under navnet Pedal to Phoenix, har Malmo Sport AS gått inn som sponsor for Hanne.
Trond Hjelmseth, daglig leder i Malmo Sport.
- Vi er mektig imponert over det Hanne får til, forteller Trond Hjelmseth, som er daglig leder hos Malmo Sport.
- Jeg tok nesten til tårene da Malmo Sport kontaktet meg, sier Hanne. - Det å ha støttespillere som tror på meg, er veldig viktig. For selv om det å få Parkinson-diagnosen ikke er verdens undergang, så er det en berg- og dalbane.
Mer enn en diagnose
Seks år etter at Hanne fikk diagnosen, har hun erfart noe viktig: Sykdommen definerer ikke hele henne. Den påvirker livet hennes, men den bestemmer ikke hvordan hun møter det.
- Selv om jeg er sterk i kroppen og jobber målrettet mot symptomene, har jeg dager som er vondere enn andre, sier hun. - Jeg kan ikke vinne over sykdommen, men jeg gjør mitt beste for å slåss imot og stagge symptomene.
Historien til Hanne er ikke bare en historie om Parkinson. Den er en påminnelse om noe vi alle kan kjenne oss igjen i:
Det handler ikke bare om hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Og noen ganger begynner det med å sette seg på en sykkel.
Du kan følge Hanne på alle sykkelturene på Instagram-kontoen hennes @etriktlivmedparkinson
